| Lisens | Lisensen en radioamatør må ha for å kunne snakke i radioen. |
| BBS | Bulletin Bord System. Elektronisk oppslagstavle. |
| DX-kontakter | Kontakter over stor avstand. Langdistanse |
| Forhåndsoppgaver | Oppgaver som skal bidra til økt interesse og kunnskap om JOTA. Er en oppgave som ender opp i. |
| HF | Høy Frekvens blir benyttet til kommunikasjon over lengre avstander som på 10, 15, 20, 40, og 80 m båndene hos amatørene. Det meste av trafikken på JOTA foregår her. |
| IRC | Internett Realay Chat. Et system for at flere kan "chatte" sammen på internett. |
| J-koder | Et internasjonalt kodesystem som gjør at speidere kan kommunisere med hverandre uten å kunne hverandres språk. Det kan sammenlignes med Q-kodene som radioamatører bruker. Se her for mer informasjon |
| JOTA | Jamboree On The Air. |
| JOTI | Jamboree On The Internett. |
| LOGG | Radioamatøren er pliktig til å føre logg over de radioforbindelser som han/hun setter opp. Det er en idè å la speiderne føre denne eller føre sin egen logg. |
| NRRL | Norsk Radio Relæ Liga, er organisasjonen for radioamatører i Norge. |
| PAKKERADIO | Elektronisk meldingstjeneste som går på amatørbåndene hovedsakelig på UHF /VHF. Radioamatørenes eget "Internett". |
| Q-koder | Er et sett med koder som brukes av amatørradiooperatører. Systemet er internasjonalt og gjør kommunikasjonen effektiv. Bokstavene i Q-kodene betyr ikke noe. Man må kjenne til det spesifikke kodeverket. Her finner du Wikipedias oversikt over Q-koder. Se også speidernes eget kodesystem - J-koder. |
| QSL-kort | En bekreftende hilsen som sendes mellom radiostasjonene som har hatt kontakt. Kortene utveksles gjerne gjennom amatørradio-klubber slik som NRRL, altså uten frimerke. |
| QSO | En samtale over amatørradio. Det er spesielle formkrav til start og slutt av samtalen, som identifikasjon og kallesignal. Forøvrig kan samtalen handle om hva som helst. |
| QTH | Kode for lokasjon / geografisk plassering. |
| REPEATER | En automatisk relestasjon for videresending av radiosignaler. Den mottar signalene på en frekvens og sender de videre på en annen som ligger 600 kHz høyere |
| RST | Signalrapport. Readability angis i en skala fra 1-5, hvor 5 er best. Signal strength angis fra 1-9. Dette er signalstyrken på gjeldene forbindelse. Tone er kvaliteten på digital overførsel og morse. Angis fra 1-9. |
| UHF | (Fork. for eng. Ultra High Frequency, ultrahøye frekvenser), frekvenser mellom 300 og 3000 MHz. Benyttes til kringkasting av fjernsyn, mobiltelefon og radiolinjer. Overføring av UHF krever terreng med tilnærmet fri sikt. Radioamatøren benytter 70cm (433 MHz) til lokal kontakt og via repeater. |
| VHF | (fork. for eng. Very High Frequency, meget høy frekvens), frekvenser mellom 30 og 300 MHz. Benyttes til kringkasting (FM-radio og fjernsyn), mobiltelefon, flykommunikasjon, politiradio, maritim VHF m.m. VHF krever tilnærmet fri sikt, men spesielle atmosfæriske forhold kan gjøre at signalene går svært langt, spesielt over sjø. Radioamatørene bruker VHF, særlig 2. meter (144 MHz) til lokal kommunikasjon og via repeater |
JOTA-JOTI på norsk
