Alfabetisk ordliste:

A-LisensLisensen en radioamatør må ha for å kunne snakke i radioen. Den "største" lisensen som finnes i Norge.
B-lisensRedusert lisensgrad i forhold til A. Forskjellen er tillatt benyttet effekt på HF båndene. Kan også sende tale på VHF og UHF båndene (2m, 70 cm).
C-lisensKan benytte frekvenser over 50 MHz (6m, 2m og 70 cm er vanligst).
BBSBulletin Bord System. Elektronisk oppslagstavle.
DeltakerbevisEt bevis som kan deles ut til deltagende speidere for oppmøte på JOTA. Beviset fås i det antallet som er oppgitt ved påmelding.
DX-kontakterKontakter over stor avstand. Langdistanse
ForhåndsoppgaverOppgaver som skal bidra til økt interesse og kunnskap om JOTA. Er en oppgave som ender opp i.
HFHøy Frekvens blir benyttet til kommunikasjon over lengre avstander som på 10, 15, 20, 40, og 80 m båndene hos amatørene. Det meste av trafikken på JOTA foregår her.
IRCInternett Realay Chat. Et system for at flere kan "chatte" sammen på internett.
J-koderEt internasjonalt kodesystem som gjør at speidere kan kommunisere med hverandre uten å kunne hverandres språk. Det kan sammenlignes med Q-kodene som radioamatører bruker. Du finner en oversikt over J-kodene her.
JOTAJamboree On The Air.
JOTIJamboree On The Internett.
LOGGRadioamatøren er pliktig til å føre logg over de radioforbindelser som han/hun setter opp. Det er en idè å la speiderne føre denne eller føre sin egen logg.
NRRLNorsk Radio Relæ Liga, er organisasjonen for radioamatører i Norge.
PAKKERADIOElektronisk meldingstjeneste som går på amatørbåndene hovedsakelig på UHF /VHF. Radioamatørenes eget "Internett".
Q-koderEr et sett med koder som brukes av amatørradiooperatører. Systemet er internasjonalt og gjør kommunikasjonen effektiv. Bokstavene i Q-kodene betyr ikke noe. Man må kjenne til det spesifikke kodeverket. Her finner du Wikipedias oversikt over Q-koder. Se også speidernes eget kodesystem - J-koder.
QSL-kortEn bekreftende hilsen som sendes mellom radiostasjonene som har hatt kontakt. Kortene utveksles gjerne gjennom amatørradio-klubber slik som NRRL, altså uten frimerke.
QSOEn samtale over amatørradio. Det er spesielle formkrav til start og slutt av samtalen, som identifikasjon og kallesignal. Forøvrig kan samtalen handle om hva som helst.
QTHKode for lokasjon / geografisk plassering.
REPEATEREn automatisk relestasjon for videresending av radiosignaler. Den mottar signalene på en frekvens og sender de videre på en annen som ligger 600 kHz høyere
RSTSignalrapport. Readability angis i en skala fra 1-5, hvor 5 er best. Signal strength angis fra 1-9. Dette er signalstyrken på gjeldene forbindelse. Tone er kvaliteten på digital overførsel og morse. Angis fra 1-9.
UHF(Fork. for eng. Ultra High Frequency, ultrahøye frekvenser), frekvenser mellom 300 og 3000 MHz. Benyttes til kringkasting av fjernsyn, mobiltelefon og radiolinjer. Overføring av UHF krever terreng med tilnærmet fri sikt. Radioamatøren benytter 70cm (433 MHz) til lokal kontakt og via repeater.
VHF(fork. for eng. Very High Frequency, meget høy frekvens), frekvenser mellom 30 og 300 MHz. Benyttes til kringkasting (FM-radio og fjernsyn), mobiltelefon, flykommunikasjon, politiradio, maritim VHF m.m. VHF krever tilnærmet fri sikt, men spesielle atmosfæriske forhold kan gjøre at signalene går svært langt, spesielt over sjø. Radioamatørene bruker VHF, særlig 2. meter (144 MHz) til lokal kommunikasjon og via repeater